Enter your keyword

Blogg

Ametysten

Velkommen til vårt tankeunivers

Min vei gjennom yogaen

Min vei gjennom yogaen

Etter å ha vært i «alternativ miljøet» i over 20 år, har jeg blitt eksponert for en del ulik yoga, tai chi, chi gong og meditasjon, og har brukt endel yoga tidligere i perioder. Noen former skapte glede, rom og mulighet, mens jeg aldeles møtte veggen i andre former. I en periode rundt 2005-2006 brukte jeg yoga ganske aktivt, dog i moderate former. Noen runder med solhilsener hver dag og en del dypere strekk. Så kom perioder med småbarn og mye nattevåk, og all yoga kom helt i bakleksa. Tøffe år økonomisk, og arbeidsmessige tøffe år i oppstart oppå der, og jeg fikk virkelig oppleve fra innsiden hva stress, spenninger og mangel på hvile kan gjøre med en kropp. Jeg var fysisk sett vrak. Meditasjonen hadde jeg heldigvis holdt på, så sinnet var godt trent, men fysisk var jeg helt ute å kjøre.

Første etappe av veien tilbake ble, av ulike årsaker, Kum Nye. Tibetanske øvelser for kropp og sinn. For meg, svært tøffe, statiske øvelser som trener kropp og sinn på en unik måte, og som bygger mye psykisk utholdenhet. Det gav enormt på mange plan, dyp selvutvikling i fysisk form, men var også veldig tøft og statisk. Jeg lengtet mer og mer etter de lange strekkene i yogaen, etter å gi meg over, la kroppen åpnes.., – og svaret ble Yin Yoga.
Kroppen var en stiv, skadeskutt fugl da jeg begynte, og psyken preget av tøffe år, men gradvis kom mykheten tilbake, i kropp og sinn. Ikke noe revolusjonerende spaghetti-mykhet, men en gradvis åpning innenfra. En overgivelse til kroppens egen visdom og ressurser, istedenfor bare å gå på med viljen. Det var godt, både for kropp og sinn. Det ble mer rom inni, mer mykhet. Ikke bare fysisk, men like mye psykisk. Og, mer ro og glede.

En akutt isjas og prolaps i slutten av januar 2016 satte meg helt ut av spill. Først fullstendig passifisering i noen helt hinsides intense smerter. Så en gradvis bedring av noe, mens annet, som prolapsen bare ble værende. Noe den fortsatt er 6 mnd senere, og fortsatt preger hverdag og kapasitet. Men, det har gitt meg noen unike muligheter og innsikter. Jeg har måttet møte kroppen fullt og helt innenfra, der den er. Ikke der jeg vil den skal være. Leger, nevrologer og sykehus har ikke kunnet gi noen oppskrift, bare at noe bevegelse er bra, helt stillesitting er det verste, samtidig kan bevegelse forverre. Så med deres velsignelse og egen utforsking har jeg vært på reise i meg selv. Hva skaper hva? Hvor er kroppen min i dag? Hva tåler den? Hva ønsker den? Hva gjør godt i dag? Det er nemlig slettes ikke alltid det samme som i går eller dagen før..

Yin yogaen jeg praktiserer inneholder også noe vinyasana – flow i bevegelse, og utover i forløpet har denne delen meldt seg sterkere og sterkere. Det er fortsatt dager der det er de lange strekkene som er nøkkelen, atter andre der Kum Nye’ens styrke er fokus (dog med litt modifisering), men temaet av flow er også blitt tydeligere. Bevegelse i seg selv, og ikke minst bevegelsen som kommer innefra, prana som beveger kroppen. SÅ i tråd med min tantriske bakgrunn. Det er nydelig å gi seg hen, la kroppen beveges innenfra. Flyte på flyten. Og mens jeg gjør det, næres kroppen, sinnet får flyt, mulighetene åpnes.

Fortsatt er jeg begrenset av kroppen. Fortsatt må jeg lytte intenst. Fortsatt er det mye kroppen trenger å møtes på for å heles igjen og gjenfinne sin flyt. Men, jeg har verktøyene, jeg har rommet og jeg lytter. Jeg lærer hver dag intenst, og får mer og mer respekt for dette underet kroppen er, og for samspillet kropp og sinn.

Statisk, meditativ styrke gir utholdenhet, tilstedeværelse og innsikter.
Dype strekk og overgivelse, gir en mulighet til å hvile inn i livet, inn i ressursene som bor i kropp og sinn, til å kjenne på det som er større enn deg, næres og se andre muligheter.
Og bevegelsen i pust og flow, skaper flyt, fleksibilitet i kropp og sinn, muligheter til å navigere med mer smidighet og åpenhet, og bryter ned statisk motstand og negativ kontroll.

Så dette er min reise. Fra flow, styrke og relativ mykhet (som jeg da egentlig ikke skjønte at jeg hadde), gjennom tøffe år og påkjenninger til en tilstand av vrak, og så veien tilbake. Gradvis, lyttende – stillhet, styrke, overgivelse, mykhet, flow og bevegelse. Alt del av det samme. Alt like viktig. I sine unike porsjoner.
Og alle delene styrker viktige kvaliteter i både kropp og sinn.

Jeg er ingen gummistrikk, og kanskje blir jeg det aldri. Jeg er heller ikke slank og smal eller veganer: Jeg er meg, i kroppen min, midt i hverdagslivet, der yoga (og dets like) gjør underverk for kropp og sinn.
Kanskje blir du ikke slankere, får drømmekroppen eller blir gummimyk, men du får det garantert bedre. Om du lytter og lar gammel visdom om kropp og sinn, og din unike kropps visdom gå hånd i hånd, er det ganske utrolig hva som kan skje.

God reise til deg, på din ferd… <3

No Comments

Post Your Comment