Enter your keyword

Blogg

Ametysten

Velkommen til vårt tankeunivers

Hjelper det å tenke positivt?

Hjelper det å tenke positivt?

Det er ingen tvil om at en generelt positiv tankegang og et optimistisk syn på livet, gjør livet lettere og lysere. Man ser flere muligheter, og i blir mindre grad absorbert av problemer. Man opplever verden til å være et grunnleggende godt eller positivt sted, og menneskene i den like så. Og, dermed blir livet generelt sett bedre å leve.

Men, kan det å skifte tankegang, i seg selv løse problemer. Neppe. Med mindre problemet du søker å løse er at du tenker for begrensende eller negativt. Tankesettet er i hovedsak et uttrykk for en dypere livsinnstilling og erfaring, ikke det som skaper det. Disse kan være din egen erfaring, men det kan også være nedarvete forestillinger og samfunnets normer.
Å prøve å bare skifte tankesettet, blir som å lakkere over en bil som ruster eller en vegg med mugg. Det lager en pen overflate, gjør ingenting med problemet, og under fortsetter problemet sin utfoldelse.

Mange har gått seg vill i positiv tenking. De har forstått det slik, eller blitt fortalt, at dype utfordringer som sykdom og livssituasjoner kan ordnes med å tenke annerledes, og når de ikke får det til blir nederlaget dobbelt. Utfordringen og sykdommen er der fortsatt, og i tillegg har det kommet en skyldfølelse fordi det er «ens egen skyld» og for at man ikke er flink nok til å snu på tankene. Sånn er det bare ikke.

For oss som jobber fra et psykosomatisk perspektiv, der tanke, følelse og kropp henger sammen, er det liten tvil om at det ved mange sykdommer og utfordrende livssituasjoner også ligger psykosomatiske sammenhenger bak, men man kan ikke bare tenke seg ut av de.

Det bevisste nivået av tanke, er bare en liten tupp på isfjellet av de psykologiske prosessene som foregår i kropp og sinn, og tanker i seg selv har relativ liten kraft til å skape. De kan sette retningen for energien eller handlingen, de kan lage strukturen vi opererer innenfor, men kraften til handling eller skapelse kommer fra følelsene. Og, om den underliggende følelsen forblir uforandret, hjelper det ikke å pynte litt på tankerekkene oppå. I verste fall kan det faktisk gjøre vondt verre. Det å lage en sånn litt manisk positiv tankeverden, kan hindre en fra å få tak i hva som egentlig ligger under, fordi man ikke gir rom til ikke-positive tanker og følelser, og dermed har du gitt fra deg en gylden mulighet til dyp innsikt og forandring.

Nå mener jeg ikke med dette at du ikke skal ta tak i negative tankemønstre, som feks det konstante negative selvsnakket mange holder på med inni seg selv. Det å bli bevisst på, gjerne overvåke litt, tankene dine og luke ut negativt selvsnakk og begrensinger er bare sunt. Det blir som å luke i en hage. Få vekk ugresset, så får nytte plantene både mer plass og næring. Det er bare flott.

Det som er poenget mitt her, er at dersom noe har manifestert seg som sykdom eller en vanskelig livsituasjon, så ligger røttene mye dypere en bare de bevisste tankene. Så, skal du gå på det fra den vinkelen må du mye dypere, og å prøve å bare tenke seg utav det, vil lage stress i systemet. En virkelighet på overflaten, og noe helt annet som foregår under.

I den grad følelser, tanker og holdninger manifesterer seg som sykdom og vanskeligheter i livet, så kommer det fra dype følelsmessige sår eller konflikter. Dypt i det underbevisste. Dette kan, som tidligere nevnt, være nedarvet, men mye av det oppstår tidlig i livet når vi har sterke følelsesmessige opplevelser av livet, men lite kognitiv forståelse og ramme å putte det i. Den øyeblikkelige opplevelsen blir til følelsesmessige sannheter om livet, som igjen danner grunnlag for mønstre dypt i psyken. Mønstre om hvordan vi oppfører oss, hva vi slipper frem og hva vi holder inne. Mønstre basert i opplevelsen av om vi ble tatt imot, følte oss trygge og ivaretatt, følte oss velkommen osv. Og, dersom der ligger forstyrrelser her, følelsesmessige sår eller konflikter, så ligger de begravet under mange ulike psykologiske strategier satt i verk for å beskytte oss mot smerten og holde oss trygge. Det er dermed ikke gjort i et knips å bare snu dem til noe annet. Noen ganger trengs det tid for å avdekke disse. Det må taes i lag. Og, uansett må de møtes med åpenhet og rom, ikke bare for å fikse.

Så, om du har prøvd å fikse livet med å tenke positivt, og endt opp med å føle deg mislykket i stede, så vær så snill og gi slipp på den forestillingen. Om problemet du prøver å fikse var så enkelt i utgangspunktet, ville det ikke laget så mye smerte, kaos og ringvirkninger i livet ditt til å begynne med.

Dette betyr ikke at det alltid er en lang og tung prosess å snu på ting, det må bare møtes på det nivået det ligger, ikke fire etasjer over 🙂

Med de beste ønsker for din reise innover og utover..

No Comments

Post Your Comment